Da var høstferien – eller studieuke som vi kaller det på universitet da – over for denne gang. Det ble ikke mye til ferie akkurat. Ikke mye til studering heller. Det ente mer eller mindre med at jeg var syk nesten hele uka og «ferierte» i mine foreldres leilighet. Da helga kom var jeg heldigvis sunn og frisk igjen, og var innstilt på å være flink student igjen, men de planene gikk i vasken. I stedet jobbet jeg på lørdag og brukte søndagen på varetelling. Så mens pensumbøkene ligger å skuler på meg, kan jeg høre et fjernt «Hurra!» fra bankkontoen min som får litt ekstra påfyll denne måneden.
Angående søndagen har jeg en liten historie. Det var helt tydelig at værgudene ikke var på min side, og hadde skrudd alle kranene på fullt. Det pøsregnet hele dagen! Uansett… Det var jo egentlig ikke planlagt å være i Grimstad hele uka, så jeg hadde jo selvsagt ikke tatt med meg regnjakka, for det var jo sol og varmt helga før. Det blåste dessuten hatter og høy, så paraply var også ute av bildet. Ikke at jeg har en paraply. Den gikk bort på vei til skolen en dag. Min vakre, blå Norli-paraply. Jeg var med andre ord dårlig utrustet for å gå til jobben søndag ettermiddag. Jeg la derfor en slagplan om å ta bilen for å hindre at jeg ble gjennomvåt. Det var en fin plan tenkte jeg og kjørte av sted. Jeg parkerte på torvet og løp bort til betalingsautomaten for å hive på noen mynter. So far, so good. Helt til jeg trykket på den grønne, lille knappen. Ingenting skjedde. Så jeg trykket to ganger til, bare for å være sikker. Ingenting skjedde. Frustrert trykket jeg på den røde knappen. Jeg ville ha pengene mine igjen. Ingenting skjedde. Aldri så lite gretten der jeg stod i pøsregnet og begynte å bli ganske våt hamret jeg løs på den røde og den grønne knappen om en an. Ingenting skjedde. Jeg skrek noen sinte gloser til betalingsautomaten, men den stod der like urørlig og stille som alltid. Sint begynte jeg å hamre løs på den med knyttneven for alt det var verdt. Ingenting skjedde. Jeg så meg slått og tok opp lommeboken og trakk ut bankkortet. Jeg stappet det i den smale sprekken og lot den stygge maskinen sluke enda mer penger fra meg. Jeg tror det blir lenge til jeg parkerer på torvet. Bildet illustrerer forresten hvordan jeg så ut og følte meg etter mitt sammenstøt med betalingsautomaten.
Så etter en vemodig ferie satser jeg på at jeg får en fin uke nå. Den ser veldig lovende ut allerede. I morgen skal jeg på café med en jeg ikke har sett på veldig, veldig lenge. Det ser jeg frem til!