Bruce Springsteen

Hei igjen, bloggen! I natt har det snødd for første gang i år, her i Kristiansand. Må innrømme at det var litt koselig å våkne til et tynt, hvitt teppe som omfavnet utsikten fra vinduet mitt. Det har til og med snødd bittelitt i ettermiddag. Sånt gir julestemning, selv om jeg egentlig ikke har tid til det akkurat nå. Jeg har siste eksamen i morgen. Iiik, jeg gruer meg!

Jeg har forresten en liten glad-nyhet. Den 30. november stod jeg opp skammelig tidlig – for en som har fri – og satte meg foran PCen. Jeg hadde et formål: å bestille billetter fra Billettservice. Det skal jeg bare ha sagt; det er ikke bare bare å «stå i billettkø» over internett. I motsetning til å stå i en fysisk kø har man ingen anelse om hvor mange som er der samtidig som deg, og derfor heller ingen anelse om når det kan bli din tur. Med andre ord blir du nødt til å smøre deg med tålmodighet og trykke deg inn på billettsiden noen hundre ganger. Det lønner seg, for en drøy halvtime etter at billettene hadde blitt lagt ut kom JEG gjennom! Noen tastetrykk og 1545 kr senere  satt jeg der; overlykkelig. Jeg hadde klart det! Jeg hadde nå en utskrift i hånden for to billetter til Bruce Springsteen på Valle Hovin 21. juli 2012! Hurra! Tenk, jeg skal få oppleve selveste The Boss! Det er utrolig kult! Nå må jeg bare finne en å dra sammen med… Hehe, regner med at jeg skal klare det i løpet av de neste månedene.

Anyways, jeg slenger likegodt inn en video og av en av mine favorittsanger. Enjoy!

Kjekken<3

Thanksgiving and what not

Hei bloggen! Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe. Vel, det spørs vel hvordan man definerer «lenge», men når jeg opprettet denne bloggen hadde jeg satset/håpet på at jeg skulle bli litt flinkere til å oppdatere regelmessig. Så her kommer et fint lite sammendrag av hva som har skjedd siden sist:
–  24. november var det Thanksgiving og min fantastiske mor disket opp med nydelig kalkunmiddag, sjokolademoussé og blåbærpai! Ingenting er som en kveld med god mat og godt selskap.
–  28. november hadde jeg min første eksamen, i fonetikk. Det gikk greit føler jeg. Etter eksamen ble det feiring med Renate, Christine og Lyra på Østsia. Øl, vin, Baileys-kaffe og brettspill fra klokka 12 og utover – the way it should be! Livet som student, altså!
–  29. november skulle egentlig jeg og Renate ta Danskeferja med Christine for å gi henne en skikkelig «send off» til Danmark og juleferie, men pga høye bølger og dårlig vær feiget vi ut. I stedet tilbragte vi noen fine timer sammen i byen og spiste deilig mat på Kjøkkenskapet.
–  30. november gikk var jeg og Renate på et veldig alright kurs om studieteknikk, før vi gikk hjem til henne og så på koselige filmen og fjaset om alt fra kjoler til Irland til britiske menn i flere timer. Jeg har ikke ledd så mye på lenge! Utrolig koselig! :-)
– 1. desember ble tilbragt hjemme i leiligheten sammen med Guro. Vi spilte Pokémon, DS, så på Disney-filmer og spiste pepperkaker. En klassisk Guro-Anita dag med andre ord. Jo, også laget vi deilig laksemiddag. Takk til Guro som faktisk klarer å koke poteter!

I dag har jeg vært på jobb. Jeg liker å jobbe i jula, for da er folk ekstra glade og jeg får lov til å pakke inn hundrevis av pakker som skal ligge under mange, mange juletrær. Nå ser jeg på Hvilket liv på NRK og drikker julebrus. Vurderer å stikke ned på butikken etterpå å kjøpe mandariner. Hver eneste jul blir jeg et mandarin-vrak, og kan godt finne på å spise 10 om dagen. Minst!

Nå er det forresten mindre enn en uke til jeg skal dra! Herregud, som tiden flyr! I går fikk jeg en kjempekoselig melding. Jeg fikk invitasjon av faren til Katherine om å være med i familiejuleselskapet de skal ha. Åååh, sånt er bare utrolig koselig! :-)

 

 

 

 

 

 

 

 

 
Alan Davies, min helt! <3

Uken som gikk (og litt til)

Så var det søndag og ukeslutt nok en gang. Denne uken har jeg hatt årets siste forelesninger og seminarer. Vel, bortsett fra i Brit.Lit. siden Oddvar ikke vil være som alle andre og skal ha siste forelesning i morgen tidlig. Klokka 9…

Den siste tiden har vært veldig fin i grunnen, til tross for en del lesing og masse eksamensnerver. Sist helg hadde jeg besøk av Renate og Christine, som ikke hadde vært hos meg før.  Jeg dekket til fint bord og lagde pizza og pyntet med julestjerne og sterinlys. Kveldens film ble Love Actually fordi Christine aldri hadde sett den. Det er en av yndlingsfilmene mine og jeg får alltid litt julefølelse av å se den, hihi.

På onsdag hadde jeg og Guro en kakaodate i byen. Vi kjøpte deilig kakao med krem på Drømmeplassen, og så gikk vi bort til Outland og spilte Pokémon. Det var kjempemoro, til tross for at jeg fremdeles pleier å tape mer enn jeg vinner, hehe. Jeg skylder på mine ufattelige dårlige skills til å flippe coinen…

Denne helga var jobbhelg, så da dro jeg til Grimstad fredag kveld. Når jeg gikk av bussen fikk jeg en skikkelig overraskelse, for hvem andre treffer jeg enn Gunnar! Han og noen andre folk skulle se film i Grimstad frikirke og var snill nok til å invitere meg med. Der så vi Blues Brothers 2000, oppfølgeren til den fantastiske Blues Brothers. Filmen var fantastisk morsom og kan anbefales, men jeg ville sett den første først hvis man ikke allerede har gjort det.

Her er et bilde av hva jeg gjorde når jeg kom hjem i kveld. Jeg bestemte meg for å starte så smått med julepynten, og hang opp pepperkaker i rød tråd i vinduet. Skal det være jul, så skal det være jul! Jeg tenkte at det var likeså greit å gjøre det nå, ettersom det snart er tid for eksamen og deretter tur. Ka du tru? På bordet har jeg min fine julestjerne, og på pulter ligger de første julegavene jeg har handlet inn. Nå tror jeg at jeg skal lage meg litt gløgg og sette på en film. Ha en riktig flott søndagskveld! :-)

Julestemning og søndagskos

Nå er det november og jula nærmer seg med stormskritt. I år har jeg lagt alle barnslige tanker om når man egentlig har lov til å starte julefeiringen på hylla, og har bestemt meg for å starte akkurat når jeg vil. Denne helga har dermed resultert i mye spising av pepperkaker og mandariner og drikking av julebrus og gløgg. På «anlegget» har jeg hørt julemusikk. Julestemningen er med andre ord på topp! Min mor laget til og med kalkunmiddag i dag, og det gav jo litt ekstra julefølelse.

Hele feiringen fikk i grunnen en fin start da Renate inviterte meg bort på gløgg med vin og pepperkaker en trist, grå torsdag for å bedre litt på humøret mitt. Kjempekoselig! Så satt vi og pratet om alt mellom himmel og jord, lo av Alan Davies (som alltid) og hørte på julesanger. Ah, jeg bare elsker jul og alt som kommer med! Vel, den derre snøen kunne godt ha husket på at jula slutter til nyttår…

Denne søndagskvelden skal tilbringes foran TVen med en film, gløgg med rødvin, kjeks og mandariner. En skikkelig kosekveld med julestemning og det hele! Jeg skal også glede meg til å hente en Harry Potter-bok på posten i morgen, og håpe på at kanskje én av totalt fem pakker fra Play.com kanskje ligger i postkassa. Ingenting er som litt netthandel i ny og ne!

Ha en fortsatt fin søndag og en ny, fin uke! :-)

Reiseglad sørlending

Jeg liker godt å reise. Nei, jeg elsker å reise! Reising er for meg utrolig moro og spennende. Jeg liker å komme til nye steder, se og oppleve nye ting og dele gode opplevelser med folk jeg er glad i. De siste årene har vært veldig fine reiseår for meg. Jeg har vært noen ganger til USA, og takket være noen entusiastiske lærere har jeg fått vært med på noen fantastiske turer med skolen også.

Livet som student er jo ikke alltid lett. Lånekassens bidrag strekker aldri til, men man prøver jo å gjøre det beste ute av det likevel. Jeg er glad for at jeg er en person som klarer å spare mennesker. Jeg er glad for at jeg ikke er en av dem som tømmer kontoen fortere enn man kan si regningskonto. Det er dessuten slik jeg har bestemt meg for at jeg skal klare å leve fint og samtidig ha penger til overs for å reise i studietiden! Første destinasjon er San Diego, California hos den fantastiske Katherine! I dag er det bare 32 dager igjen til jeg setter meg på flyet, og jeg gleder meg som en liten unge!

Til neste år har jeg to uker fri i februar/mars. Jeg tenker at det må være en fin anledning til å reise litt. Den første tanken som slo meg var en tur til Cossayuna, New York for å besøke mine amerikanske slektninger. Sist jeg var der var jul/nyttår 2010, så det er jo ikke så lenge siden, men jeg er jo aldri vanskelig å be!

Et annet sted jeg vil dra til er London. Jeg har allerede vært der to ganger – en gang med mamma, og en gang med engelskklassen – men London er en by man alltid har lyst til å dra (tilbake) til. Det er så mye jeg ikke har sett der enda, men her kommer det vel mer an på om jeg har noen å reise med. I Cossayuna har jeg alltid en seng som venter på meg, og jeg slipper dessuten å bruke masse penger på overnatting og transport.

Ah, så vanskelig! Kanskje jeg skal dra til et helt nytt sted til våren? Ut på helt nye eventyr? Det er så mange steder jeg vil reise til, så mye jeg vil se. Så lenge jeg har penger til overs blir det nok reising. Spørsmålet er bare hvor og med hvem. Er du interessert er det jo bare å spørre, he he. Jeg er ikke vanskelig å be, som sagt!

Her er den fantastiske gjengen som dro til London våren 2010. Fy, så moro vi hadde det!

This is Halloween!

I går var den siste dagen i oktober, også kjent som Halloween. I god tradisjon hadde Guro planlagt noe gøy, men i år var vi på Søm i stedet for i Homborsund. Feiringen ble på lørdag, ettersom mandag ikke er en særlig praktisk dag når folk skal på skole/jobb dagen etter. Vi spiste monsterpizza, rosa muffins og mye annet godt! På filmprogrammet var The Others, en grøsser fra 2001 med Nicole Kidman i hovedrollen. Jeg hadde aldri sett den før, men det var i grunnen ganske bra. Jeg er ganske glad den typen filmer så lenge det ikke er masse gore og annen nasty stuff. Etterpå så vi Get Smart, som jeg heller ikke hadde sett. Til å være en actionkomedie som parodierte alle superagent-knep i boka, var den kjempemorsom! God underholdning og absolutt verdt å se. Kvelden var med andre ord en stor suksess etter min mening!

Når alle de andre gjestene var gått, og det var bare meg igjen, fikk Guro en vill idé om å spille Pokémonkort. Klokka var allerede mye, og jeg hadde ikke kortene mine med meg, men søren heller, vi satte oss i bilen og kjørte til Lund, hentet kortene mine og kjørte tilbake til Søm igjen for å spille. Ah, impulshandlinger! Etter et par timer med spilling (og mye sukk og stønn over hvor dårlig jeg er til å flippe coinen) var det leggetid fant vi ut, så jeg takket for meg og kjørte tilbake til leiligheten. Da var egentlig klokka 5, men siden vi skulle stille klokka den natta, så var den bare 4 sånn helt plutselig. Sent, men plutselig ikke så sent likevel.

I går var det ikke bare Halloween, men det var på en måte «Harry Potter-dagen» også!

» (…) Han blir berømt – en myte – det skulle ikke overraske meg om denne dagen for framtida blir kjent som Harry Potter-dagen – det blir skrevet bøker om ham – hvert barn i verden vil ha hørt om ham!» – Professor Minerva McSnurp, PS ch1

Ah, så sant, så sant! I den anledning slenger jeg inn et bilde av fra Longman Pronunciation Dictionary. Jeg skulle egentlig bare slå opp et ord til fonetikkoppgaven min, men så snublet jeg over dette i stedet for. Det er så awesome fonetikkordboka mi er!

Ung og dum: «Hva er nettvett?»

I dag er dagen for å ta tak i mitt eget personvern. Det skremmer meg litt hvor liten kontroll man faktisk har over hva som publiseres – frivillig eller ufrivillig – om en selv på the World Wide Web. Man etterlater seg elektroniske spor hvor enn en «går» som vil være der for evig og alltid, lagret i en eller annen server et sted i verden hvor noen kan følge med på hva en gjør. Det er én ting, men en annen ting er hvor lite nettvett man har som ung. Da jeg var ung (ikke at det er så lenge siden) opprettet jeg profil etter profil uten å tenke over det. Tanken å slette en profil når jeg ikke lenger brukte den slo meg selvsagt ikke. Jeg tenkte ikke alltid like godt over hva jeg skrev om meg selv heller. Jeg var jo ung og dum, som de sier. Det er jo i og for seg en enkel sak og gjøre det senere, men så hadde jeg da en lei uvane med å skifte e-post/MSN én gang i året. Minst. Hotmail har dermed fryst og slettet alle kontoene jeg noen sinne har hatt, bortsett fra én. Dermed blir jo problemet større med en gang, ettersom jeg verken kan logge inn med e-postadressen jeg har registrert, eller få tilsendt nytt passord. Seriøst, hvor dum i hodet går det an å bli? Igjen – jeg var ung og dum. Heldigvis finnes det hjelp der ute! SlettMeg.no er et fantastisk nettsted som hjelper deg med å slette gamle profiler du ikke lenger ønsker at skal være synlige. På siden ligger flere «oppskrifter» til forskjellige nettsamfunn som forklarer steg for steg hvordan man skal gå frem for å slette seg, selv om man for eksempel har vært dum nok til å bruke en nå ikke-eksisterende e-postadresse. I dag har slettet et par gamle profiler, og holder nå på å gå gjennom nettsted for å se om jeg fremdeles er medlem eller ikke. I fremtiden planlegger jeg å bli flinkere på nettvett ovenfor meg selv og andre. Husk å respektere andre når det kommer til å legge ut informasjon og bilder om vedkommende.

Nå får det være nok prat om å være flink og oppføre seg anstendig på nettet. Her er et herlig klipp fra den herlige serien QI! Enjoy!

«Manneforkjølelse»

Denne helgen ble rett og slett en stor skuffelse. Da jeg våknet fredag morgen med en lett hodepine og en litt sår hals tok jeg en paracet og tenkte at det var det, men så var det ikke det da. Innen jeg fikk satt meg på bussen hjem til mamma og pappa var hodet mitt like tett og varmt som et glavaisolert hus. Utover kvelden ble alt bare verre. Jeg tenkte at litt mer smertestillende, et par shots med amerikansk hostesaft og en tidlig kveld måtte være den perfekte kuren, og hoppet i køya allerede før 10. Det tok ikke mer enn 3-4 timer før jeg våknet badet i svette mens hver muskel og hvert et ledd i kroppen verket, og hodet banket som besatt. Neste morgen var det ikke stort bedre. Jeg så meg slått av det ekle viruset som hadde inntatt kroppen min og tok med vemod opp telefonen og ringte jobben for å si at jeg var syk. Jeg som liker lørdagsjobbing! Enda kjipere var det å måtte sende melding til Guro og avlyse planene vi hadde lagt for lørdagskvelden. Teite forkjølelse som ødela hele helgen min, for ja, søndagen har ikke vært helt bra den heller. Heldigvis har jeg ikke like vondt i kroppen, men jeg er fremdeles ganske dårlig. Jaja, jeg håper jeg er frisk nok til å gå på skolen i morgen, selv om det er «Mandag morgen med Oddvar». Kan jo ikke skuffe Renate! ;-)

Så til hva tittelen angår! Her er et morsomt klipp om hvordan mannen takler en forkjølelse:

Femti dager, femti netter

I går dro jeg til Kjevik for å hente mamma og pappa som har vært i USA i litt over to uker (uten meg!). Det var veldig koselig å se de igjen, men jeg er fremdeles litt lei meg for at jeg ikke kunne være med på turen. Det er jo ikke det sammen uten meg! I kofferten lå det – i god tradisjon – noen gaver til meg. «Hurra!» Jeg fikk den vakreste vesken noen sinne! En vintage look-alike i ekte skinn som bare er helt nydelig. Ble ganske overrasket over at pappa klarte å finne en så fin veske til meg uten beskrivelse, men så har han god smak. Ta en titt på bildet, da! Vesken er ikke helt lik den på bildet, for den er sort med brune kanter, og egentlig mye finere. Ikke bare er den vakker å se på, og fin å ta på, men den lukter kjempegodt også. I går satt jeg og luktet på den mens jeg så på House, hihi.

Ikke bare fikk jeg verdens fineste veske, men jeg er også stolt eier av et nytt kompaktkamera. Jeg hadde et Fujifilm Finepix F30, men ettersom det begynner å dra på årene ville min far inngå en aldri så liten byttehandel. Han foreslo at han kunne overta mitt gamle, også fikk jeg det nye kameraet han kjøpte på Target. Mycket bra! Så nå sitter jeg og leker med mitt splitter nye, røde, blanke, fine Canon PowerShot ELPH 300 HS! Gleder meg til å ta det i bruk, og da særlig på festival/konsert. Speilreflekskameraer er tunge å drasse med seg på slike arrangementer, og i og med at jeg kan filme i HD så tror jeg dette kan bli veldig, veldig kult.

Nå til hva tittelen angår; i dag er det 50 dager til jeg setter meg på flyet til San Diego! Jeg gleder meg mer og mer for hver dag som går. Det virker litt uvirkelig fremdeles, på en måte. At jeg skal fly alene til USA for første gang. Det er første gang jeg skal til California også. Men viktigst av alt – jeg skal se Katherine for første gang siden hun flyttet tilbake over dammen! Åh, som jeg gleder meg! :-)

En dag med Anette

I dag har vært en veldig fin dag. Jeg kunne sove helt til klokka var 10 – ren luksus! – før jeg måtte stå opp. Skoledagen gikk som smurt, og etterpå satte jeg meg på bussen til byen. Det er ganske lenge siden jeg har vært i kvadraturen. Tror vi snakker en tre ukers tid, og det er jo en god stund for en som bor så sentralt. Uansett. I byen møtte jeg Anette som var hjemme på høstferie fra folkehøyskolen. Det er veldig lenge siden jeg har sett henne, så det var veldig hyggelig! Vi hadde planlagt å gå på café for å spise litt kake og kose oss, og bestemte oss for å gå på Drømmeplassen. Det er en café som finnes både i Kristiansand og Arendal. Her har de utrolig mye godt, og det ser også veldig koselig ut der. I dag falt valget på Oreokake og kaffe, nam! Etter cafébesøket gikk vi litt rundt før vi dro hjem til meg, for Anette ville så gjerne se den nye leiligheten min. Her ble det pizzabaking og film! Vi endte opp med å se Sinbad: Legenden på de syv hav, for den hadde ikke hun sett før. Dagen i dag har altså vært kjempefin! Mye kos og prat om alt mellom himmel og jord. Jeg ønsker meg flere slike dager.

Her er en liten video til deg, Anette! Dette er PC Mike Bradley, ikke den første, men den andre politibetjenten. Jeg så litt på noen klipp av han første, PC Nick Rowan, men så husket jeg at det var jo Mike som var det helt store da jeg var ung! Jeg fant ut at serien hadde premiere 15 dager før jeg ble født, og det ble totalt laget 18 sesonger. Det er ganske imponerende! Så, vær så god, her har du «Mike on his bike».